Utdrag fra tyske anmeldelser om "Appelsinpiken"

KJÆRLIGHETSERKLÆRING

Eva Dahr vever historiens fasetter sammen til en magisk liten kjærlighetserklæring til selve kjærligheten. En mild og varm filmatisering av Jostein Gaarders bestselger, som også er egnet for et ungt publikum.

Stern
(4 av 5 stjerner)

EN SKJØNNHET FORSVINNER

Eva Dahr ….har omskapt Jostein Gaarders filosofiske bestselger av en ungdomsbok til et kjærlighetseventyr, som ….elegant fletter tre historier sammen, hver med sitt spesielle visuelle språk….

Filmen satser mer på romantikken enn på filosofien. Men farens posthume refleksjoner hjelper Georg til å våge å ta dypdykket ned i livets strøm.

Tagesspiegel, Berlin

MAGISKE ØYEBLIKK

Appelsinpiken - vellykket romanadapsjon fra Norge

….Etterhvert som han leser, forstår Georg at denne stemmen fra fortiden er den rådgiveren som han har savnet siden farens død. Jo mer han lever seg inn i kjærlighetshistorien fra fortiden, jo mer forstår han at livet må leves her og nå….

En severdig kjærlighetsfilm, full av følelser, men uten klisjéer.

Bremer Anzeiger

OM DE MAGISKE TILFELDIGHETER

Eva Dahrs historie om kjærligheten, livet og øyeblikkets magi……minner publikum om at selv om kjærligheten kanskje ikke er som i eventyrene, rommer den dog et og annet eventyrlig øyeblikk.

Saarbrücker Zeitung

En poetisk film - som ofte balanserer hårfint på grensen til kitsch. Regissør Eva Dahr har hatt storartede aktører til rådighet, ikke minst Mikkel Bratt Silset som den forlatte sønn. Han uttrykker alle den unge Georgs kvaler og lengsler så troverdig at man lider med ham. Også Annie Nygaard som Appelsinpiken gjør en vidunderlig prestasjon.

De snøkledte høyfjell som sted for renhet og selverkjennelse er en kjent metafor i skandinavisk film - så vakkert fotografert som i denne filmen er det imidlertid lenge siden man har sett den nordiske vinteren.

Lübecker Nachrichten

UTDRAG FRA TYSKE NETTKRITIKKER AV "APPELSINPIKEN"

IMDb (International Movie Database) har samlet et utvalg av kritikker og kritikksitater ("Pressespiegel") fra Tyskland, med særlig vekt på film- og kulturnettsteders vurdering. Dette er til dels svært hyggelig lesning.

Filmbewertungsstelle Wiesbaden skriver:
"A PPELSINPIKEN er europeisk arthousefilm på sitt beste, den holder seg selvbevisst til sin egen grunntoneart. Den forsøker aldri å fri til de brede masser, men gjennomfører konsekvent sin fine dramaturgi."

Anmelderen kommenterer også musikkbruken:
"I stedet for et klangteppe er filmen sparsomt forsynt med forskjelligartet musikk, slik at tids- og følelsesstemningene underbygges på en måte som understøtter historien med stor innfølelse."

Programmkino.de (Thomas Volkmann) skriver:
"Filmen fungerer fint som romantisk vintereventyr fullt av vakre magiske øyeblikk, og med en klype selverkjennelse til ettertanke."

Også i programmkino.de skriver Thomas Engel:
"…et berørende romantisk kjærlighetseventyr. Det er en kunstnerisk bemerkelsesverdig og vakkert fortalt historie. Det finnes også en øyenslyst i filmen: Annie Dahr Nygaard spiller den mystiske Appelsinpiken meget godt, og er en overmåte attraktiv skuespiller."

Outnow.ch skriver:
Filmen fungerer gjennom sin vellykkede miks av tragiske øyeblikk rundt dødstemaet på den ene siden og de to vakkert fortalte kjærlighetshistoriene på den annen. Publikum åpner seg litt etter litt for et kontrastrikt følelsesspill, som bæres fram av skuespillerne på en vidunderlig måte…. Den maner til ettertanke over egne følelser, den er enkelt fortalt og likevel svært berørende."

Gregor Ries skriver på Cinefacts:
"Fra Jostein Gaarders bestselger har Eva Dahr skapt et atmosfærerikt (vinter)-eventyr som binder sammen to kjælighetshistorier fra to tidsperioder. Faktisk viser den nyskrevne nåtidshistorien om den lukkede og avvisende Georg, som bærer nag til faren som forlot ham så tidlig, seg å være den mest inntrengende handlingsstrengen. Den poetiske ungdomsromansen lever gjennom de naturlige aktørene, som fyller den langsomme og ubehjelpelige tilnærmingen mellom einstøingen og den sympatiske ungjenta med liv på en overbevisende måte.

Også hovedhandlingen fra åttiårene, om den inntrengende jakten på appelsinpiken fungerer gjennom et vidunderlig kamera-arbeid, hvor signalfargen orange i billedkomposisjonen og i den kvinnelige hovedkarakterens klær stadig kommer igjen og understøtter den varme stemningen. ….

I parallellmontasjen lykkes Dahr sinnrikt å binde sammen de to tidsplanene på en slik måte at den universelle kraften i kjærligheten mellom to mennesker blir understreket."< span>

I Playerweb skriver Jane Wegewitz:
"Eva Dahr har adaptert Jostein Gaarders bestselgerroman som et romantisk eventyr, som fremfor alt er en hommage til den store kjærligheten. Sammenvevningen av den retrospektive kjærlighetshistorien og Georgs initieringsreise er sikkert gjort, og visuelt understrekes de ulike tidsplanene med ulike farger og billedstiler, som også understreker vekslingen mellom den virkelige verden og det fantastiske…. Filmen er enkel men likevel gripende."